Hensikten med å presentere denne platen er i følge plateselskapet å skape litt nysgjerrighet rundt det store instrumentet som er plassert i kirker rundt om. Denne innspillingen er gjort på Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen - et nyrestaurert sådan. Og det er intet å si på klangen som strømmer ut av høytalerne.
Ketil Haugsand er uten tvil landets fremste utøver på cembalo - og hans dypdykk i musikken til den franske barokkomponisten Jean-Philippe Rameau er vel verd å låne øret til.
«Sinfonietta» til Leos Janacek (1854-1928) er ett av hans mest populære verk. Den fargerike - og omfangsrike brassklangen i verkets åpningsminutter gjør det vel verd å handle inn denne platen.
I siste del av 1800-tallet spilte Forsvarets stabsmusikkorps en sentral rolle, ikke bare som
formidler av musikkopplevelser til alle lag av befolkningen, men også
som talentskole for utøvere og komponister. Johan Svendsen (1840-1911), Adolf
Hansen (1852-1911), Ole Olsen (1850-1927) og Alfred Evensen (1883-1942) er derfor en del av korpsets egen
musikkhistorie. Disse komponistene er representert på «Stabens» nye plate «Christianialiv».
Ketil Hvoslef er en komponist som alltid fasinerer undertegnede. Hans direkte stil gir komponisten evnen til å fange oppmerksomheten hos lytteren, noe som gjør lytteropplevelsen rik.
Eirik Gjerdevik er en av landets virkelig dyktige tubaister. Hans plate «Eirik the Viking» inneholder det meste som skal til for å imponere og å underholde.
Jon Øivind Ness sin musikk kan man ikke la vær å ta stilling til. Og som så mye annet faller noe i smak, mens man i andre tilfeller lurer på hvorfor i all verden ørene skal utsettes for noe slikt.
Børst støvet av øregangene - her kommer en plate som virkelig fortjener oppmerksomhet av to grunner. Det er spennende musikk - og det er glimrende spilt.
På denne platen er det trioen Robert Schumann (1810-1856), Johannes Brahms (1833-1897) og Felix Mendelssohn (1809-1847) som portretteres - og det er kjærligheten i alle dens fasetter som står i sentrum. Det blir lidenskapelig sang av slikt.
Igjen får det musikkelskende publikum tydelig beskjed om at det kommer mer nytt og godt fra Valdres-traktene. Ikke før Hemsing-søstrene har fått sine gjennombrudd, ligger nå alt til rette for at Guro Kleven Hagen får sin internasjonale stjerne hengt et par hakk høyere.
Det er kan alltid føles litt «farlig» å gi ut Griegs mest kjente sanger. Og man blir automatisk sammenlignet med de beste innspillingene av denne musikken. Nå er Marianne Beate Kiellands Grieg-tolkninger så inderlige og drivende gode, at jeg legger denne platen på den aller øverste Grieg-hylla.
Bergen Filharmoniske orkester under ledelse av Neeme Järvi serverer her en komplett versjon av denne berømte russiske ballettmusikken. Innspillingen er av det meget gode slaget, selv om «Svanesjøen» som en type symfonisk konsert, kanskje blir i lengste laget.
Nikolai Lugansky er en god pianist, ingen tvil om det. Men i samspill med det tyske symfoniorkesteret i Berlin blir Edvard Griegs klaverkonsert som den reneste smørsausen å regne, selv om man slår de nasjonalromantiske ørene på vid gap. Men når Lugansky tar tak i landsmannen Prokoffievs tredje klaverkonsert våkner det meste til liv.
Noen ganger dukker det opp musikk som man ikke blir ferdig med - men som stadig krever litt tid. Man overraskes av musikkens vendinger, komponistens bruk av form og klanger, og man prøver å finne den røde tråden som man aner kan ligge der.
Så kom den ultimate platen for å vedlikeholde 17. mai-følelsen, Kongebjørka, 8. mai og Eidsvollsbygningen. «Ja, vi elsker» er en samling norsk musikk som for alltid er hugget inn i folkets bevissthet og den kunne blitt riktig så traust. Så skepsisen var der når man skulle la den snurre i cd-spilleren - men hva strømmer ut av høytalerne? Jo - splitter nye arrangementer av musikk som virkelig fortjente en ny vår.
«Out of Darkness», signert Torbjørn Dyrud (1974) - er et markant musikkverk rundt Jesu lidelseshistorie.
Alban Berg (1885-1935) og Ludvig van Beethoven (1770-1827) - to store B'er som har skapt to store fiolinkonserter er paret på denne innspillingen med talentfulle Antje Weithaas og Stavanger Symfoniorkester. Det blir en spenstig opplevelse med to konserter som befinner seg i hvert sitt musikalske univers.
Oslo kammerakademi har i sin korte levetid gjort seg bemerket på i inn- og utland. Med platen «Leipzig!» dekker de bordet for et utsøkt musikalsk måltid med historisk sus.
Igjen har man gleden av å åpne en cd med det forholdsvis ferske Telemark Kammerorkester. Denne gangen har de spilt inn musikk av to ruvende komponister fra vår samtid - Olav Anton Thommessen (1946) og Antonio Bibalo (1922-2008).
Noen ganger blir man bare ruslende rundt i rommet med en kopp god varm drikke og nyter det som kommer ut av høytalerne, rett og slett fordi musikken som fyller rommet er vakker, virtuos og utøveren er en glimrende formidler.
Organisten Anders Eidsten Dahl gjør med denne innspillingen alt riktig. Han har valgt noe musikk som er litt kjent, samt en rekke perler som er lite spilt.
Det er de seks berømte triosonatene (BWV 525-530) for orgel Bjørn Boysen har tatt for seg på denne platen. Dette er ikke stor og majestetisk musikk slik noen av preludiene til Johann Sebastian Bach er. Dette er musikk i mer dempet uttrykk, som Bach etter sigende skrev som undervisningsmateriale for sin sønn Wilhelm Friedemann.
Marinemusikken har spilt inn fem store klassikere for blåsere. Og gjennomlyttingen er og blir en ørefest.
Arne Nordheim sa en gang: - Gaute Vikdal spiller ikke trombone, han er en trombone!
Kvinnekor og Johannes Brahms (1833-1897) er i denne tapningen en nytelse å lytte til. Ikke bare er musikken alene stor kunst, men også Kvindelige Studenters Sangforening som her ledes av Marit Tøndel Bodsberg viser frem sine stemmer på et strålende vis.
