onsdag 23. mai 2018

Musikalske funderinger

Helge Iberg er en spennende komponist. Han opererer i et stor landskap som krysser flere musikalske sjangere.
«Life Music» er derimot holdt stramt innenfor den klassiske samtidsmusikken - med alt den inneholder.

Det er to verk på denne platen. «Quatour (+1) Pour la Vie Singuliére» for klarinett, fiolin, cello, klaver og marimba - en besetning som selvsagt sender musikalske tanker til det franske geniet Olivier Messiaen. Dette store og omfattende verket (35 minutter) setter klarinettist Hans Christian Bræin i sentrum. Musikken er både forutsigbar og uforutsigbar på samme tid. Vi «vet» hva som kan komme av klanger og fraser - men samtidig så gir Ibergs musikk deg stadige overraskelser i omvekslende perioder av komposisjonen - noe som selvsagt gjør den både spesiell og interessant.
Dette innledende verket gransker mikrokosmos - og med på den musikalske reisen er satsbetegnelsene til god hjelp.
På platas andre del er det fiolinisten Atle Sponberg som er solist med Det Norske Kammerorkester i «Sisophus' dance of endless struggle» - et verk som er meget beskrivende.
Musikken er ikke av de enkleste nøttene å knekke, men når man gir innspillingen tid og rom - lar fantasi og tanker vandre, så kan dette bli en av dine virkelige gode møter med samtidsmusikkens mangslungne vesen.
De to sentrale musikerne er nevnt, men Geir Inge Lotsberg (fiolin), Øystein Birkeland (cello), Ingfrid Breie Nyhus (klaver) og Johanne Byhring (marimba) fortjener også sine musikalske blomster.

«Life Music» treffer.

HELGE IBERG: «Life Music»
Hans Christian Bræin - klarinett, Atle Sponberg - fiolin, Det Norske Kammerorkester
Lars-Erik ter Jung, dirigent
ProMusica PPC 9073 (2017)
Spilletid: 51.13

Fra Simax Classics:
Om Life Music sier Iberg at de to verkene relaterer til to forskjellige aspekter av livet: Mikrokosmos – vår individuelle skjebne; alminnelig og eksepsjonell – og makrokosmos; de eksistensielle utfordringene vi møter som art eller menneskehet.

Livet i sin ualminnelighet
I albumets første stykke er det ”mikrokosmos” som granskes gjennom åtte satser. Her er det verdt å merke seg satsbetegnelsene, som varierer mellom det beskrivende, og det absurde. Som helhet kan satsene sees som en analogi for livet, fra første sats «Tentativo (First Steps)» til siste, «Discesa (Descent/Exit)». Kvartett (+1) for livet i sin ualminnelighet har samme besetning som Messiaens berømte Kvartett for tidenes ende, pluss en marimba. Musikken er leken og vital, men også med
partier som antyder oppløsning og død. Stemningene varierer mellom det oppbyggende og det destruktive – fra det trygge til det dramatiske, med Hans Christian Bræins klarinett i sentrum.

Livets meningsløshet
Når Iberg går eksistensialistisk til verks med stykket Sisyphus’ Dance of Endless Struggle, er det med Det Norske Kammerorkester i ryggen og Atle Sponberg som fiolinsolist. Den mytiske skikkelsen Kong Sisyfos ble dømt til å rulle en kampestein opp et fjell, før steinen rullet ned igjen, og han måtte gjenta det – evig. En parallell til livets meningsløshet; eller kunstens evige streben etter noe fullkomment. Musikalsk skildres dette ved en melodi som driver framover – stopper, reflekterer, argumenterer, og danser – alltid videre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar